Jeg har to familier, en blodsfamilie og den andre vet jeg ikke hva jeg skal kalle. Jeg har en ekstra mor, en ekstra far, en ekstra søster, en ekstra bror en ekstra bestemor og en god del ekstra tanter, onkler og søskenbarn.
Selfølgelig har forholdene mellom alle disse godt opp og ned, og de står meg ikke så nærme som den familien jeg har hjemme i Norge, men de betyr noe helt spesielt for meg! Idag så kom mor og far hjem fra tur og vi hadde ikke sett hverandre på to uker, jeg og mor ga hverandre den gode klemmen og hun sa hun hadde savnet meg. Jeg var på gråten og tenkte at jeg ikke ville reise fra henne og de andre. Om knappe to uker reiser jeg til Bangkok og da blir det nok en stund til jeg ser de igjen, og den tanken gjør at klompen i halsen gjør vondt.
Men hjem må jeg, og jeg vil jo hjem! Men samtidig vil jeg være her, det er en underlig følelse som er helt umulig å beskrive. Og jeg har tenkt litt på hva jeg skal svare om folk spør meg hvordan jeg har hatt det. Jeg har vært her ett år, og jeg hatt en mengde ulike følelser, så å gi et ordentlig svar tror jeg er umulig!
2 kommentarer:
Skjønner hva du mener, du har lyst til å dra hjem, men samtidig så har du et helt liv i Thailand! Mest av alt så skulle jeg ønske jeg bare kunne pakke ned alt og alle jeg kommer til å savne og ta de med meg hjem, men det går jo ikke. Men bare tenk på hvor heldig du er som har hatt denne opplevelsen! :D
Hehe, sitter å griner jeg nå, når jeg leser ennlegget ditt.. Har prøvd og utsatt det, men i går måtte jeg bare regne ut hvor mange dager det er til jeg drar hjem, og der er 38 dager.. Jeg vet jeg er veldig klar for å dra hjem, jeg kjenner det mer og mer for hver dag som går, men samtidig er det en stor klump som vokser inni meg fordi jeg gruer meg sånn til å dra fra personene og plassen. Det er nok det værste med hele utvekslingsgreia, at man må dra fra noen man har blitt så glad i, på ubestemt tid. Det gjør vondt. Men det har definitivt vært verdt det! :) Kjempeklem, glad i deg <3
Legg inn en kommentar