I det nye aaret

Naa sitter jeg paa skolen igjen som dere sikkert skjoenner utifra at det mangler noen vesentlige bokstaver her, men det faar gaa! Jeg startet altsaa paa skolen igjen igaar etter en liten ferie, eller liten og liten den strakk seg vel over et par uker, og deilig var det. Men saa slaar det meg soendagskveld at jeg har ikke lyst til aa gaa paa skolen med thai folka mandagsmorgen. Jeg vil gaa med mine norske venner, prate om alt vi har faatt i julegaver og hva som skjedde paa alle festene i jula og rundt nyaaret. Jeg savner den gjengen saann! Jeg har jo venner paa skolen, men jeg maa vel innroemme at jeg ikke er saa flink til aa involvere meg. I timene med klasser er det greit, har noen aa prate med, noen aa sitte med og ja. Men naar jeg har fritimer saa er det vel litt ensomt. Har jo boeker, data og kan vel vandre litt rundt paa skolen men har ingen andre som deler fritimene med meg slik som vi gjorde hjemme! Var alltid morsomt, prat, lekser, mat og tull. Men jeg maa bare ta meg sammen og tenke paa det at i begynnelsen av mars er skolen ferdig, og da er det ferie. Men akkurat idag og igaar er jeg dyster, savner folk hjemme.

Men ting aa se frem til:
- Bursdag, 17januar blir jeg jo 18 aar.
- Mari kommer paa wekexchange.
- AFS camp i februar.
- Skoleslutt i mars.
- Sonkran (thainyttaar) i april.

Jaja, siden sist jeg skrev har det jo blitt nyttaar og jeg har vaert med "gjengen" i Chiang Mai. Nyttaaret feiret jeg med min advisor, overnattet hos henne. Hun og en annen laerer henten meg rundt 11 om morgenen og vi kjoerte til en demning der vi hadde lunsj. Eller rettere sagt piknik! Det var koslig, spiste god mat og pratet. Etterpaa dro vi hjem til henne og bare slappet av og ventet til kvelden kom. Vi hadde faktisk piknik igjen til kvelds, ved elva. Men jeg maa si jeg savnet og ha spesiell mat. Vi nordmenn har jo spesiell mat paa julaften og nyttaarsaften men her har de bare vanlig mat. Men jeg spiste da god mat forde! Etter at jeg hadde spist gikk jeg for aa moete de andre utvekslings jentene. Vi spise dessert, snakket og ventet paa at klokken skulle bli 12! Da den endelig ble 12 saa ble jeg skuffet egentlig. Hjemme saa er det jo slik at naar den blir 12 saa gir alle hverandre klemmer og man roper godt nytt aar. Her sa ingen noe, ingen nedtelling og ingen klemmer. Men et sinnsykt vakkert fyrverkeri fikk vi i gjengjeld for det! Og fyrverkeri som sa godt nytt aar, men paa thai da. Saa jeg var altsaa i 2009 hele 6 timer foer dere hjemme var det! HAHAH. Forsprang ja, ikke at jeg vet hva det skal vaere godt for da men. Moro uansett!

1.Januar paa kvelden tok jeg toget til Chiang Mai, ankom Thailands nest stoerste by rundt klokken 6 neste morgen. En kald, ubehagelig og braakete togtur maa jeg si. Saa jeg bestemte meg da for at andre klasse tog ikke skulle brukes igjen! Vel vel, vi var aatte AFS folk som var der. 2 gutter fra Island, 2 jenter fra Norge, 2 jenter fra Belgia og 2 gutter fra Belgia. Vi hadde ei morsom helg og alle var vel litt slitne etterpaa tenker jeg.

Jeg kom hjem paa soendags kvelden. Da fikk jeg fortalt at min vertsfars mor doede i helga. Saa mor, far og bror var i Ratchaburi hvor hun bodde. Men det er saa rart, jeg vet liksom ikke hva jeg skal si for det er annerledes her enn hjemme naar noen doer. Saa det er vanskelig aa vite hva man skal si og gjoere! Men jeg proever aa bare oppfoere meg normalt.. De forteller deg jo uansett ikke hva du burde gjoere saa, det er opp til deg selv aa skjoenne.

Dettte er noe av det som irriterer meg. Gjoer man noe galt maa man skjoenne det selv, ingen forteller deg det. Tror ikke jeg har fortalt dette foer men en gang saa maatte jeg si unnskyld til en laerer. Det som skjedde var at vi to satt i samme rom, og jeg leste. Laereren satt aa nynnet og jeg proevde lenge men jeg klarte ikke aa konsentrere meg! Saa jeg spurte saa pent jeg kunne om hun maatte nynne for jeg klarte ikke aa konsentrere meg. Hun sa ikke noe spesielt der og da saa jeg trodde det var greit. Men saa fortalte hun til de andre utenlandske laererne va jeg hadde sagt, og de bare lo men den ene skjoente hva jeg mente og forklarte det. Saa sa hun det til noen thai laerere og hun var liksom ikke saa snill og blid mot meg lenger. Saa var jeg ute med min advisor og hun spurte meg om det, dette var kanskje 2 uker etterpaa og jeg hadde vel bare skyvet espisoden unna for jeg er vel ikke saa stor fan av henne. Saa at hun lot meg vaere i fred hadde jeg ikke saa stort problem med. Men da min advisor tok det opp ante jeg at det laa noe bak det, hun kunne fortelle meg at dette burde jeg ikke ha gjort. En yngre sier nemlig ikke noe saant til en eldre! Saa jeg maatte altsaa si unsskyld, men jeg kunne forklare hvorfor jeg sa det. Saa da jeg igjen satt alene med denne laereren i rommet saa tok jeg motet til aa si unnskyld. Men det aa skjoenne at ei norsk jente fra Europa der det er greit aa spoerre folk som er eldre om de ikke kan vare stille fordi at man ikke kalrer aa konsentrere seg, det kunne hun ikke skjeonne. Hun bare ovehoerte meg og sa hun ikke likte oppfoerselen min, og bla bla bla. Norske Silje snur seg med taarer i oeynene. Jepp, saann er det. De er ikke saa direkte her som oss europeere/amerikanere! Men heldigvis har advisoren min vaert i USA et aar saa hun skjeonte meg, men uten henne hadde det nok ikke vaert saa bra. Men men, jeg er jo her for kultur og det faar jeg!

Idag er det ikke saa mye spesielt som skjer, fransk, matte og thai. Haaper min advisor har husket bok til meg!

See yah .