Startskuddet

Jeg sitter i senga mi, den senga som jeg tenker at det skal bli godt å komme hjem til når jeg ikke er hjemme her i Phitsanuloke. Imorgen drar jeg til Nakhon Sawan for to dager. Jeg skal være sammen med Natalia som drar hjem 22.Mars. Så på lørdag drar jeg videre til Bangkok for å tilbringe litt tid med ei jente som bodde i Norge i fjord. Man skulle tro jeg gleder meg som en liten unge til dette men, nei. Jeg gruer meg! Jeg har vært hjemme i ca to uker nå og det har ikke skjedd mye, det føles litt ut som om tiden har stått stille og det hadde vært litt greit nå. For jeg vet at når jeg kommer hjem fra denne ture er det ikke mange dager igjen til neste og neste og plutselig skal jeg hjem! HJELP. Året har gått så sinnsykt fort, og jeg føler at denne turen er startskuddet for siste del av mitt opphold her i Thailand. Jeg skal gi min første avskjed på lørdag, og det er bare starten på mange triste avskjeder som må skje framover. Jeg har fått gode venner her, blitt glad i folk og blitt glad i Thailand. Det er rart at livet her skal ta slutt, denne tiden kommer aldri tilbake, det er nå eller aldri. Jeg er redd jeg tar feil valg, redd jeg gjør noe feil og redd for alt. Jeg er nervøs når det gjelder det å komme hjem, det å se alle igjen. Det blir så rart, så uvirkelig. Men godt. Mange tanker, mange følelser og det er egentlig ubeskrivelig hvordan jeg føler det nå men jeg tror nok at det er noen som leser dette og skjønner hva jeg mener.

Ja, jeg gleder meg til å se Natalia imorgen, men på lørdag er det goodbye på ubestemt tid. For hvem vet når jeg får se igjen jenta fra Venezuela, honneybunny. Hehe, intern spøk! Men det blir vel verre i mai når alle afs'erne er samlet og vi alle skal hjem, vil egentlig ikke tenke på det engang.. Men man må forberede seg, tenke skikkelig over ting!

Mor, altså Mae Noi sa til meg idag at jeg må reise så mye jeg kan. Fordi at hun jobber så mye og har ikke tid til å ta meg med noen steder og hun vil ikke at jeg skal sitte hjemme som jeg har gjort de to siste ukene nå. Og det er jeg enig i, det har rett og slett vært møkk kjedelig! Sånn, nå var det ute av systemet.

Rote blogg dette ble da, følelser og slikt. Idag så har hodet gått litt inn i håndball verden igjen, jeg er spent på om jeg klarer å utføre noe i håndballmålet. Jeg har tenkt på hvordan bevegelsene gjøres, hvordan det føles å stå i mål og ja. Det blir spennende! Shit, som jeg savner håndballen.

Men nå skal jeg lese bok. Og nei, det er ikke "New moon", altså nr.2 av twilight. Skulle egentlig hatt den nå men mamma er så treig. MAMMA, jeg håper du sendte den idag! Gleder meg sånn på den boka seru.

Snakkes etter helga da peepz.
Oh, ja, Mari sier blogger er mye mer morsommere når det er bilder med.