Wien er stedet. Meg, Torhild og Mari. Det føles ikke ut som det er ett år siden vi siste satt her i sju timer, ikke så godt kjent og uvitende på hva som ventet oss. Men nå sitter vi her da, ett år senere, litt bedre kjent og med mange opplevelser og minner. Selv om det virker helt uvirkelig!

Tirsdag dro jeg fra Phitsanuloke, byen som har vært og er hjemmet mitt. Jeg dro fra bror, søster, bestemor og to kusiner. Mor, far og jeg kjørte til Bangkok. Jeg ga alle en klem, felte noen tårer og satte meg i bilen. Det verket i brystet og det var tusen ganger værre enn det var da jeg dro fra Norge. Ikke fordi jeg er mer glad i Thailand og sånt, men jeg vet ikke når jeg kommer tilbake! Og jeg kunne tenkt meg og være litt lengre, men nå er jeg her da, i Wien. Mens jeg kjørte ut av Phisanuloke så jeg alt som for ett år siden var helt ukjent, nytt og spennende. Nå er det kjent, det er hjemme.

I Bangkok sov jeg, mor og far på hotel en natt. Spiste god thaimat til middag og sov en urolig natt, jeg hvertfall. Mor var dårlig i magen, hun sa det var for at hun var så lei seg for at jeg skulle dra så til frokost ble det bare meg og far. Min thai-far som jeg er utrolig glad i og savner allerede! Og etter frokost måtte de dra tilbake for å dra på jobb. Jeg fulgte de til bilen og ga de klemmer, FÆLT. Jeg blir alene for ingen av mine venner har kommet enda og jeg gråter som f***, jeg vil bli med, tilbake til Phitsanulok. Det er stygt å si det, men den tiden i Bangkok ville jeg ikke tilbake til Norge, Phitloke fristet mer.....

De to dagene med AFS var helt OK. Det gikk fort, første dagen mediterte vi. Eller, vi lå på gulvet mens en av AFS folka sa ting til oss som f.eks: Husk da dere sa hade til familien i landet deres, husk da dere kom på første AFS campen, husk da dere møtte vertsfamilien deres, første dag på skolen osv. Mari og Silje gråt, det var ikke morsomt, det var bare fælt. Fullt av biler i hodet, minner, og fine stunder og personer vi har blitt så glad i men som vi nå har forlatt. Det er tungt!

Vi var oppe hele natta eller frem til halv fem ca, da våre kjære islendere dro. Det var værst å si hade til Binni, kjære kjære Binni-Boy! Etterpå sov vi, sto opp spiste herlig frokost og sov igjen. Trøtt gjeng ja. Så var det pakketid og check out. Så gikk bussen og plutselig sto vi på flyplassen. Litt avskjeder der, noen thai-familier hadde kommet dit og vi sa hade til Tyrkia og Tyskland. Heldigvis skulle også Belgia til Wien.

I Wien ble det bare en kort stund sammen før de måtte dra, de hadde nemlig fly ganske tidlig. Heldig-grisene! Så felte vi noen tårer, eller de tøffe nordmennene Mari og Silje gjorde det! Sa hade og vi skal sees igjen og de dro.

Så nå sitter Mari, Silje og Torhild i Wien, fly klokken 10:25

Siste kvelden..

Da skal det skrives blogg, egentlig kunne jeg bare sendt dere til Maris blogg. Hun skriver utrolig bra om ting som skjer nå, har det litt som henne jeg og. Men, skal taste ned litt egne ord på skjermen så dere kanskje fårstår litt bedre hva som skjer for tiden.

Helga har gått utrolig fort! På mandag så klagde jeg til Mari om at det var så kjedelig og jeg ville bare ha helg, men nå er helga slutt. Idag er mandag nemlig, jeg har ikke sett eurovision, ikke sett RBK kamp og heller ikke feiret 17.mai! Men jeg har hatt det strålende sammen med familien og en del lærere som jeg er utolig glad i og evig takknemlig for! Fredag var det "foreig language department" på skolen min som tok meg med ut, de ga gaver til meg og familien min. Lørdag er jeg litt usikker på hva jeg gjorde faktisk, men jeg vet at jeg sov sammen med Beo og hennes mor. Min super søte tante!! Som har sydd sånne pærler på kjolen min KJEMPE FINT! Og hun har gidd gaver til familien hjemme. Men hun er bare så utrolig kos!! Søndag gikk enda fortere, var på TESCO og handlet mat: nudler, snacks, "toro"poser og masse mer som er pakket i kofferten! Og på kvelden hentet min advisor meg for å ut å spise med fire andre lærere. Bare reker, i all slags former! Friterte, i sånn salat ting, grillet, tom-yam og jeg vet ikke jeg! Så sov jeg over hos henne, super kos som alltid! Og jeg kommer til å savne henne så mye.. Trist.

Dagen idag har også gått himla fort, var på skolen og mottok karakterer og et sån sertifikat fra skolen for at jeg har vært så flink! Sa hade til venner og lærere men jeg skal innom en tur imorgen også før jeg drar til Bangkok! De var så søte, jeg gråt faktisk ikke,en liten tale på thai holdt jeg også. Men åh, det er rart, jeg elsker å prate thai! Og søte søte vennen til min advisor mente at jeg var født til å være thai. Jeg digger språket og det å ikke prate det hver eneste dag blir utrolig trist!! Så om noen i Åfjord kan å prate thai så ring meg!

Ikveld er altså siste kvelden her i huset mitt, hjemmet mitt. For det er hjemmet mitt, jeg er glad i dette hjemmet også. Vi skal spise middag hjemme: kon yaii, søteste dama har laget mine favoritter! Stekt gresskar med egg, friterte grønnsaker med namgapi og and! YAMMI. Og mor sa at ikveld skal far spandere is på Swensens. Ja, jeg vet det, jeg er utrolig bortskjemt. Og jeg skal sove på rommet til bestemor og mine søsken. Siste natten, hvor ble alle nettene av? Det skulle ikke gå så fort! Vi har jo alltid hatt et hav av tid, men nå er enden her. En natt er alt, så er det Bangkok, ikke noe mer Phitsanuloke!

Jeg er trist, nervøs og glad! Trist fordi jeg forlater noe som betyr så utrolig mye for meg: familie, hjem, mat, kultur, språk og land. Nervøs: fordi jeg aner ikke hvordan det blir å si hade til de, og hvordan det blir å komme hjem å si hei. Glad: fordi jeg skal få klemme mammaen min på fredag, og pappan min, og mange andre! Og jeg skal spise norsk mat og sove i senga mi.

Det er over, året som var så langt har blitt så kort. Men jeg skal tilbake på besøk! Det blir ikke det sammen, men jeg får møtt dem. Men tilbake, det skal jeg..
men kvelden ikveld skal nytes!
Snakkes i Norge?

Regn. Regn. REGN!!

Så sitter jeg her da, og det regner. Nei det regner ikke, det øser ned! Dette er fjerde dagen det har regnet nå, først var det bare to kvelder men de to siste dagene nå har det regnet ganske mye på dagtid OG kveldstid. Jeg spiser tamarind godteri og karamell med peanøtter og drikker, og tanken som slår meg at det er Thailand som gråter fordi at jeg skal dra. Ja det er det! Hehe, snakker om å tenke høyt om seg selv da. Men søstersen har spøkt med det at når jeg skal dra kommer himmelen til å gråte (altså regne for de som ikke skjønner det). Og nå gjør den jo det da.

Idag var jeg med kusinen min på skolen, hilste på en lærer og deretter hadde hadebra lunsj med Nikki på en japans-restaurant. Nam, og METT. Vi byttet gaver og jeg fikk ett kult kort, en bilderamme, en penn fra Amerika MED lommelykt(spørs hvor bra den funker da men, hehe) og en doraemon for å ha på mobilen. SØTT. Under skoletimen så tegnet også Beo en iskrem på et ark og skrev noe om "Happy eating icecream 17.may" SØTA hun altså. Jeg fortalte henne nemlig at 17.mai er på søndag og hva vi gjør og deriblandt at barna får spise så mye is de vil og at det er de voksne som betaler. Dette likte hun, hun er jo så glad i is stakkar! Så på søndag så tror jeg vi skal "feire" 17.mai ved å dra på isbuffet. Blir saker det ja, storfeiring av Norge!!

Imorgen så skal jeg jo på avskjedsfest med lærerne mine, er litt spent på hvordan det blir. Om jeg det er noe det skal bli godt å bli ferdig med eller om jeg kommer til å grine hele kvelden! Men jeg kan vel si at jeg gleder meg, har ikke sett lærerne mine på en stund og noen av dem er jeg jo glad i! Litt annet forhold til lærerne her i Thailand enn i vesten vil jeg si..

Og ja, jeg oppdaget enda et tegn på at menn er litt høyere opp på lista her i Thailand. Jeg har jo alltid sett sånne småting rundt omkring som viser at menn er litt høyere opp på lista enn kvinner her. Fetteren til mor døde nemlig imorges, 60 år gammel, han falt på badegulvet og slo hodet og døde. Men tingen er at han er den eldste sønnen (tror jeg, han er hvertfall eldre enn mor og hennes søsken) til den eldre broren til Koon Yaii, så alle skulle visst komme i helgen så skulle de dra sammen til Pichit hvor han bodde. For søstersen sa det at alle kom for å si hadet til meg, så forklarte hun at de skulle på sånne minnestunder som jeg kaller det. Så jeg spurte: "Hadde de kommet om det ikke hadde vært minnestunder?" Nei, det hadde de ikke for de er så opptatte. SÅ forklarte hun at han som døde var den eldste sønnen til storebroren til Koon Yaii. Og det var viktig at han var eldre og at det var en han. Hadde ikke vært det samme om han hadde vært hun nei. Dette synes jeg fortsatt er rart etter nesten ett år med det, at menn er høyere ansett enn kvinner. Det er så rart, annerledes. Men det er sånn det er her.



Dorian. Den stinkende frukta som smaker litt godt, men den stinker..



Nikki på healthy road, og spiser kreeem og caramelfrappe . Amazing girl! :)


Healthy road, heh, der er det aerobic og sånt.



Mine nye skoo, ikke 200 norske kroner en gang. Deilig



En av de nye kjolene mine :) Jeg fikk to sydd, de har samme design men den andre er i rød thai-silke..

En uke

Om en uke fra imorgen så skal jeg, far og mor kjøre til Bangkok og sove der en natt før vi skilles.

Nå sitter jeg på kjøkkenet i mine fine thai-bukser som Koon Yaii (bestemor) ga til meg på bursdagen min, vifta står på og jeg hører på de låtene jeg har dilla på nå! Men flere ganger om dagen så surrer det tanker i hodet mitt om at dagene mine her er snart over. Og det er trist, for jeg vil lære mer! Som f.eks thai-dansing, jeg kan pittelitt men jeg vil kunne mer! Jeg vil lære mer matlaging, jeg har lært noe hver dag nå for jeg tror det har gått opp for dem også at jeg skal dra. Så er det språket da som jeg synes er fantastisk! Det er ikke det at det er så fint som fransk eller italiensk, men jeg liker det, jeg liker å høre det og prate det! Og det er det som teller, jeg kommer til å savne det masse, det å bare prate thai hver dag med familien. Jeg kommer også til å savne huset jeg bor i og maten jeg spiser, jeg gleder meg på en del norsk mat men jeg kommer til å savne mye av det vi spiser her! Vi spiser jo ikke bare thai men også kinesisk, vietnamesisk og japansk. Spennende!! Alt er spennende, selv om noen dager er fyktelig kjedelige, slik som nå.. For akkurat nå er jeg mellom Thailand og Norge. Og det er kjipt! Jeg vil ha familien min i Thailand OG den jeg har i Norge, som Ole Brum sa: " Ja takk, begge deler."

Familien prater også en del om det at jeg skal hjem, og det er trist. De sier flere ganger at jeg kan jo bli ett år til å studere! Og de spør om jeg kommer til å savne dem, og sier jeg må ikke glemme thaien min og ja!! Det å prate om å dra er rart, trist og nervepirrende. For jeg gleder meg jo på å hjem, jeg tenker på alle de kejnte ansiktene jeg ikke har sett på ett år, eller 11mnd da. Men så er det de ansiktene jeg har sett i 11 måneder, de som er blitt kjente. Det er så trist og fælt å reise fra dem.

Men jeg skal nyte de siste dagene min her med familien, og tenke som en annen utvekslingselev skrev: "Man skal være glad det skjedde og ikke trist for at det ender."

Skulle ønske

Når man velger å være utvekslingselev så bør man vite at man gåt glipp av en del ting iløpet av året man er borte. Dette visste jeg før jeg dro, jeg visste at jeg kom tl å gå glipp av mange fester, jul, påske, sammenkomster, to bryllup og to konfirmasjoner til mine søskenbarn. Nå er den andre konfirmasjonen igang...

Hele min familie er nå samlet i Danmark, på min mors side da. Min onkel bor nemlig i Danmark og i år har han konfirmant! jeg visste på forhånd at jeg ikke fikk med meg denne sammenkomsten, men hvor mye det skulle bety for meg ante jeg ikke. Nå sitter jeg her etter en kort samtale med gjengen som er samlet i Danmark, klump i halsen og et sterkt ønske om å være der min familie er! Pappa er hjemme i Norge da, men ja.. Tror dere ser pointet mitt. Å være der mine besteforeldre, søskenbarn, mor, søster, onkel, tante og kjærester av mine søskenbarn er(og søte lille Julie da), er noe jeg kunne gitt ganske så mye for nå. Det er alltid så morsomt når vi er samlet, så fint å være sammen siden det så sjelden hender.

Men jeg visste det på forhånd at dette kom jeg til å gå glipp av, det svir bare så sinnsykt. Men MATHIAS: igjen: GRATULERER MED KONFIRMASJONSDAGEN DIN IMORGEN!!! Ha en strålende dag!

En vanlig fredag...

...Eller? Kanskje ikke. Jeg har ikke gjort noe så veldig spennende idag, spiste frokost, var å prøvde kjolene jeg får sydd (som selvfølgelig var for store), spiste lunsj, satt på dataen, liten shopping tur, skrev kort osv osv.. Men denne fredagen som snart er slutt her i Thailand er min nest siste fredag her i Thailand. For den fredagen som kommer etter neste fredag da er jeg i et fly, kanskje over Thailand men jeg føler ikke det telles så sterkt. Flyet mitt har nemlig avgang fra Bangkok torsdag 21.Mai klokka 23:55! Så ja, nå snart har jeg bare en fredag til her i Thailand som utvekslingsstudent. Mitt år som utvekslingsstudent er snart over, og det har gått sinnsykt fort! Men nå skal jeg ikke snakke mer om det, for jeg kommer sikkert til å skrive masse om det senere...

Idag var det en helligdag her, men jeg skjønner meg aldri på rød-dager her! For i Norge er det jo slik at om dagen på kalenderen er rød så er alt stengt, nesten hvertfall. Men her er alt vanlig, sånn ca. Det meste går sin vante gang, bortsett fra en tur til tempelet så klart. Mor kjørte meg, Beo og Prang til Wat Jai og vi kjøpte oss noen blomster med et lite lys og tre røkelses pinner. Jeg hadde med meg kameraet og skulle ta bilder av hva vi gjorde og sånt men etter det første bildet så ble batteriet tomt. Så klart! Men men, vi gikk våre tre runder rundt tempelet og ba om gode ting. Har ikke noe å si om hva man ber om bare det er godt, slik har jeg forstått det hvertfall! Men det var varmt og den røkelsen svei i øynene. Men jeg gikk tre runder så flink som jeg er!

Imorgen er det lørdag, min nest siste lørdag i Thailand, hehe, neida jeg skal slutte med det der. Har ikke så store planer, mine søsken kommer hjem etter et lite fravær. De har vært på en liten ferietur så blir gøy å se dem igjen! Ply har jeg jo ikke sett på en måned pga han har vært en måned i Chiang Mai å studert. Så gjenforening imorgen! Så har jeg lyst til å sove lenge, men det er så sinnsykt varmt på rommet mitt at det er umulig. Airconditionet som er på rommet mitt kjøler ikke rommet mitt helt ned virker det som, så det er hakke for varmt når jeg sovner. Pluss at mor slår det av før seks hver morgen så før den er sju er det varmt. Og klokken ti nærmer det seg sauna! Neida, så ille er det ikke men litt overdrivelse må da være lov?

Planene framover er litt sånn usikre, jeg vet at jeg skal en eller to dager på skolen, kanskje blir det flere og hvem vet. Også må jeg jo være litt sammen med Nikki, min amerikanske vennine. Litt mer shopping har jeg igjen, flagg og noen souvernirer. Være med familien, planlegge siste pakkingen, selve pakkingen og slappe av og ganske så sikkert så blir det noen dager med kjedsomhet. Selv om jeg føler at de har det blitt nok av nå!

Ha ei fin helg alle sammen!
Og god tur til alle som skal til Danmark i helga;)
MATHIAS: Gratulerer så mye med konfirmasjonsdagen på søndag! Skulle gjerne vært der.

Peace

Heldig

Jeg er heldig.
Jeg har to familier, en blodsfamilie og den andre vet jeg ikke hva jeg skal kalle. Jeg har en ekstra mor, en ekstra far, en ekstra søster, en ekstra bror en ekstra bestemor og en god del ekstra tanter, onkler og søskenbarn.

Selfølgelig har forholdene mellom alle disse godt opp og ned, og de står meg ikke så nærme som den familien jeg har hjemme i Norge, men de betyr noe helt spesielt for meg! Idag så kom mor og far hjem fra tur og vi hadde ikke sett hverandre på to uker, jeg og mor ga hverandre den gode klemmen og hun sa hun hadde savnet meg. Jeg var på gråten og tenkte at jeg ikke ville reise fra henne og de andre. Om knappe to uker reiser jeg til Bangkok og da blir det nok en stund til jeg ser de igjen, og den tanken gjør at klompen i halsen gjør vondt.

Men hjem må jeg, og jeg vil jo hjem! Men samtidig vil jeg være her, det er en underlig følelse som er helt umulig å beskrive. Og jeg har tenkt litt på hva jeg skal svare om folk spør meg hvordan jeg har hatt det. Jeg har vært her ett år, og jeg hatt en mengde ulike følelser, så å gi et ordentlig svar tror jeg er umulig!

Koh Pang Ngan

Bilder sier mer enn ord, tror dere jeg har hatt det fint eller? Jeg er brun(har vært rød da) men nå er jeg fornøyd! Skulle ønske fargen ikke gikk bort, men sånn er livet. Og jeg skulle ønske jeg kunne bli på den øya leeeeenge men kan jo ikke det, for sånn er livet. Hadde det herlig, solte oss, badet, sov i myke gode senger, fint resort som ikke var dyrt og god mat. Skal ikke klage!

Eller så er ting normale hjemme, eller nå er bare jeg, en kusine og bestemor hjemme. Tror de andre kommer imorgen men etter to uker med over ti personer er det godt med bare to. Kom jo hjem igår ved midnatt så idag sov jeg lenge, ryddet og leste bok og sov noen timer. Ups, hihi.

Kort innlegg dette, men har liksom ikke så mye å fortelle har glemt en del på tur hjem tror jeg, pluss at jeg orker ikke å skrive om alt. Og det er 18 dager til jeg skal hjem, HJELPES! Men gleder meg til å møte alle igjen :)

Bare saann hei

Hei!
Naa er jeg i Bangkok og venter paa at en laerer av meg skal komme aa hente meg, klokka er naa kvart over ti og jeg har sittet utenfor et kjoepesenter i 2timer i vente paa at det skulle aapne. Og naar det foerst aapner har de ikke et sted for aa gjoere av bagasje saa jeg maa drasse paa bagasjen min fra til klokka fire i ettermiddag! Men men, senere skal det bli litt shopping og mat tenker jeg. Skal skrive et innlegg om den fine turen jeg hadde soerover senere har bare ni minutter igjen paa dataen saa har ikke tid til aa skrive et super gjennomfoert innlegg.

See yah!
og ja, jeg er i Norge 22.mai!;)