En uke

Om en uke fra imorgen så skal jeg, far og mor kjøre til Bangkok og sove der en natt før vi skilles.

Nå sitter jeg på kjøkkenet i mine fine thai-bukser som Koon Yaii (bestemor) ga til meg på bursdagen min, vifta står på og jeg hører på de låtene jeg har dilla på nå! Men flere ganger om dagen så surrer det tanker i hodet mitt om at dagene mine her er snart over. Og det er trist, for jeg vil lære mer! Som f.eks thai-dansing, jeg kan pittelitt men jeg vil kunne mer! Jeg vil lære mer matlaging, jeg har lært noe hver dag nå for jeg tror det har gått opp for dem også at jeg skal dra. Så er det språket da som jeg synes er fantastisk! Det er ikke det at det er så fint som fransk eller italiensk, men jeg liker det, jeg liker å høre det og prate det! Og det er det som teller, jeg kommer til å savne det masse, det å bare prate thai hver dag med familien. Jeg kommer også til å savne huset jeg bor i og maten jeg spiser, jeg gleder meg på en del norsk mat men jeg kommer til å savne mye av det vi spiser her! Vi spiser jo ikke bare thai men også kinesisk, vietnamesisk og japansk. Spennende!! Alt er spennende, selv om noen dager er fyktelig kjedelige, slik som nå.. For akkurat nå er jeg mellom Thailand og Norge. Og det er kjipt! Jeg vil ha familien min i Thailand OG den jeg har i Norge, som Ole Brum sa: " Ja takk, begge deler."

Familien prater også en del om det at jeg skal hjem, og det er trist. De sier flere ganger at jeg kan jo bli ett år til å studere! Og de spør om jeg kommer til å savne dem, og sier jeg må ikke glemme thaien min og ja!! Det å prate om å dra er rart, trist og nervepirrende. For jeg gleder meg jo på å hjem, jeg tenker på alle de kejnte ansiktene jeg ikke har sett på ett år, eller 11mnd da. Men så er det de ansiktene jeg har sett i 11 måneder, de som er blitt kjente. Det er så trist og fælt å reise fra dem.

Men jeg skal nyte de siste dagene min her med familien, og tenke som en annen utvekslingselev skrev: "Man skal være glad det skjedde og ikke trist for at det ender."